24 timers Le Mans – del 1 | Autovie

24 timers Le Mans – del 1

Det er mange løp i motorsport rundt omkring i verden. WCR, NASCAR, Formel-1 og 24 Hour Le Mans. Det er det siste løpet jeg tenkte å skrive litt om i denne og de neste artiklene. Le Mans ble kjørt første gang i 1923 og har vært kjørt i juni hvert år men unntak av 1936 samt årene rundt 2. verdenskrig (1940 til 1948). Det har blitt et av de mest prestisjefylte løpene i verden og har blitt det eldste gjenværende utholdenhetsløpet som fortsatt kjøres. Løpet har fått kallenavnet «Grand Prix of Endurance and Efficiency». Løpet er også en av tre løp i «Tripple Crown of Motorsport», med Indianapolis 500 som løp to og Monaco Grand Prix som tredje og siste delen.

Løpet arrangeres av Automobile Club de l’Ouest (ACO) og kjøres på Circuit de la Sarthe som består av både bane og normale veistrekninger. De normale veiene er i daglig bruk, men stenges selvfølgelig av for allmenheten mens løpet kjøres. Noe av kunsten å kjøre dette løpet er å finne en perfekt balanse mellom hastighet og utholdenhet. Bilen skal jo vare i hele 24 timer, helst uten skader og problemer selvfølgelig. Så sent som i 2012 ble 24 timers Le Mans et løp som inngår i FIA World Endurance Championship som da ble den tredje del løpet for den sesongen.

Foregangs arrangement

Dette prestisjefylte løpet har gjennom årenes gang inspirert andre til å skape   liknende arrangement rundt omkring i verden. I dag kan vi se liknende 24 timers løp på plasser som Daytona, Nürburgring, Spa-Francorchamps or Bathurst. Det finnes i dag både en amerikansk og en europeisk Le Mans serie sammen med løp som Le Mans Classic. Det er der tidligere deltagende biler fra tidligere løp får være med og enda en gang kjøre på Circuir de la Sarthe. Det har også med årene kommet en konkurranse for motorsykler som også kjøres på denne historiske banen, men i en noe forkortet versjon som kalles for Bugatti. I tillegg til dette så har man også skapt en flere varianter av løpet selv i Le Mans.

Hensikten

Tanken bak Le Mans var å skape en helt ny form for konkurranse i forhold til de eksisterende hvor alt fokus var på hvor fort bilene kunne klare å kjøre. Nå skulle det mer være fokus på både bilen og føreren. Arrangørene ville at bilprodusentene skulle bygge sportsbiler, men også biler som var sterke og kunne tåle en slik hard og konstant påkjenning i 24 timer. Dette resulterte i innovativ tenking fra bilprodusentene og de skiftet fokus til helt andre ting ved bilen enn bare farten den kunne oppnå. Drivstoff-forbrenning ble et viktig poeng – det er jo viktig å opphold seg så lite tid som mulig utenfor banen.

Og på grunn av banens forskjeller, så ble det krevd av produsentene at bilen måtte ha bedre aerodynamikk og stabilitet ved høye hastigheter. Og nettopp i disse hastigheten var det flere av bilens andre komponenter som ble utsatt for påkjenninger disse bilene ikke hadde vært utsatt for tidligere – altså enda en utfordring de måtte tenke på og forbedre. En annen faktor i tillegg til høy hastighet er at løpet kjøres på varierende kvalitet på banen da det er stor forskjell på kvaliteten på banen og på den delen der det kjøres på normale veier. De normale veiene er utsatt for stor trafikk daglig og er ganske nedslitt på flere steder. Nye store påkjenninger for biler som skal kjøre et slikt løp.

Comments are closed.